AV VILJE BECH  

Denne artikkelen er hentet fra bladet Vegetarnytt. Innholdet gjenspeiler forfatterens egne synspunkter, og er ikke nødvendigvis representativt for Norsk Vegetarforening.

Vi kan sikkert alle være enige i at verden er urettferdig. Hver eneste dag ender millioner av liv på slakteriene, liv som kunne vært spart.

I jakten på profitt er det ikke rom for samvittighet og medfølelse. Markedskreftene kontrollerer våre behov og forteller oss hva vi bør kjøpe. Vi forføres blindt inn i butikkene uten et eneste spørsmål om hvor produktene kommer fra, og hva som gikk med for å produsere dem. Vår virkelighet er tilslørt av skitne hemmeligheter om en sannhet som helst ikke bør komme frem i lyset.

Hvorfor skal mitt og ditt liv være mer verdt enn andres? Hvem har rett til å eksistere og hvem har ikke? Historien har vist oss gang på gang at noen føler seg berettiget til å drepe uønskede individer for å hevde sin egen "suverenitet". Noen vil kanskje hevde at ethvert reflektert vesen tar avstand fra slike grusomheter: holocaust. Det er jo tross alt snakk om medmennesker - likt er vi skapt til liv, likt skal vi en gang ende.

Hvorfor er det da allmennt akseptert at det hvert eneste år brutalt slaktes millioner av dyr for å tilfredstille behov som enkelt kan dekkes på andre måter? Er ikke et liv et liv? Vi har alle et bankende hjerte, blod som bruser i årene og følelser som redsel og smerte.

Likevel syns de aller fleste av oss at det er greit å ta livet av dyr. "Vi må jo ha noe å livnære oss på." Men slike utsagn blir uholdbare i en tid hvor tilgangen på ulike ikke-animalske matvarer knapt har noen ende.

Det er vi som sitter på makten til syvende og sist, som forbruker kan du påvirke innholdet i butikkhyllene. Desverre er det svært få som benytter seg av sin forbrukerposisjon og konsumerer kun dyrefrie produkter.

Dyreindustrien er noe av det mest usmakelige maskineriet som fins. Dyrene som avles opp har ingen egenverd, deres eksistens baseres kun på salgsverdi. Er de ikke gode nok for sitt tenkte formål drepes de umiddelbart, de som holder mål får lide en stund til før de brutalt myrdes, selges og benyttes i et stort utvalg av produkter som spenner fra kosmentikk til mat.

De fleste av disse medskapningene har faktisk aldri har følt frisk luft på kroppen, de har aldri  kjent gress under beina og de vil aldri oppleve noe annet enn sin overfylte innhengning. Her fores de med spesialdesignet fôr slik at de får de rette proposjonene alt etter hva de skal brukes til. De utsettes ofte for brutal vold og så store psykiske påkjenninger at det er utrolig at de i det hele tatt lever til de blir tatt livet av. Gjennom å kjøpe ett eller flere av disse produktene aksepterer vi at slik praksis er helt greit.

Det gidder ikke jeg. Jeg har like stor rett til å leve som et hvert levende vesen, derfor ønsker jeg ikke å støtte en industri som baserer sitt virke på å ta livet av andre. Direkte eller indirekte. Et hvert produkt av animalsk avstamning er en bit av den samme kaka. En kake jeg som veganer holder meg langt unna.

Denne artikkelen inngår som en del av Vegansidens etikkspalte.