Albumin (eggehvite) brukes som bindemiddel i mat. Kan erstattes av f.eks. potetmel.

Benkull (fra dyreben) brukes i sukkerraffinering og i vinfremstilling. Andre filtreringsmetoder finnes.

Benmel (fra malte dyreknokler) brukes i gjødsel, kalktabletter og tannkrem. Kan erstattes med dolomin.

Cochinell/karmin (laget av finmalte biller) gir rød farge, og brukes i godteri, i kosmetikk og ved behandling av film. Vegetabilske farger som rødbeter er en god erstatning. Omtales også som E 120.

Gelatin (fra kokte dyrekadavre og innvoller) brukes i godteri, syltetøy, gelé, yoghurt, film, pillekapsler, kosmetikk med mere. Finnes i veldig mange matprodukter. Kan erstattes av agar-agar, alger og pektin.

Glycerin/glyserol (kan komme både fra dyrefett eller fra vegetabilske stoffer) brukes som emulgeringsmiddel. De animalske variantene kan skiftes ut med vegetabilske typer glycerin.

Hjortetakksalt (fra hjortehorn) brukes i matlagning. Kan erstattes. I moderne tid lages dette så og si utelukkende syntetisk.

Honning utelukkes av de fleste veganere (men ikke nødvendigvis av alle, siden selve produktet ikke regnes som animalsk)

Kasein (melkeprotein) benyttes blant annet i ost. Kan byttes ut i flere ostetyper.

Laktose/melkesukker (hovedsakelig fra melkekyr) brukes i kosttilskudd, shampoo med mere.

Lecitin (vanligvis fra soyaprotein, av og til fra egg) brukes i matlaging. Den animalske varianten kan erstattes med soyaprotein.

Løpe/rennin (ensym fra kalvemager) brukes ved fremstilling av ost. Kan f.eks. erstattes av sitronjuice. Det finnes noen få oster som lages uten løpe.

Marint fett/marin olje (vanligvis fra fisk) benyttes blant annet i brød og bakevarer. Kan byttes ut med vegetabilske oljer.

Matfett / matolje / bakerfett. Denne fellesbetegnelsen kan brukes både om fiskefett, smørfett og vegetabilsk fett. Derfor er også både allergikere, jøder og muslimer ofte irriterende over en så utydelig betegnelse.

Melkesyrede grønnsaker. Disse er faktisk nesten alltid vegane, til tross for den potensielt villedende betegnelsen - som bare betegner den typen bakterier som forekommer i syrningsprosessen.

Musk (kjønnsorgan fra asiatiske rådyr) brukes i parfyme og som smakstilsetning i mat. Kan erstattes av andre oljer.

Myse /ostemyse. Et ikke-vegansk produkt som blir til i produksjonen av ost.

Olje. Denne fellesbetegnelsen kan brukes både om fiskefett, smørfett og vegetabilsk fett. Derfor er også både allergikere, jøder og muslimer ofte irriterende over en så utydelig betegnelse.

Pepsin (hormon fra grisemager) brukes i ost og vitamintilskudd. Kan erstattes av gjærkulturer.

Rogn/kaviar (fra fiskeegg) brukes i matlaging.

Shellakk (insektsekret) benyttes for å gi glans i billakk, godter og medisiner. Vegetabilske alternativer eksisterer.

Testosteron (kjønnshormon fra dyr) brukes i kosttilskudd.

Vitamin D3 (fra lanolin og fiskeolje) brukes som kosttilskudd.

Følgende e-stoffer er alltid ikke-veganske:
E 120, E 542, E 631, E 901, E904.

I tillegg er følgende e-stoffer kanskje ikke-vegetariske:
E101, E101(a), E104, E 153, E160a, E161 (b) og (g), E236-28, E252, E270, E304, E322, E325,-27, E422, E430, E431-36, E442, E445, E470(a) og (b), E471, E472 (a-f), E473-77, E478, E479(b), E481-83, E491-95, E570, E572, E585, E627, E631, E635, E640, E920, E966, E1105, E1518.

Denne listen ble sammenfattet i 1995, og er senest revidert i desember 2006. Vi har benyttet en rekke referanser for å utforme denne listen, med The Vegetarian Societys "E numbers Information Sheet" og The Vegan Societys "Criteria for Vegan food" som hovedkilder. Disse to er ikke alltid samsvarende, og vi har valgt å lage en liste som er mest mulig omfattende og trygg - eller "streng", om man vil.