|
Du er her: Næringsstoffer: vitamin B12 - dette bør alle veganere vite Et svært lavt inntak av B12 kan føre til blodmangel og skader på nervesystemet. Den eneste pålitelige veganske kilden til B12 er mat som er beriket med B12 (slik som plantemelk, visse soyaprodukter og noen frokost-blandinger) og B12-supplement. Både i tilskudd, beriket mat og animalske produkter kommer vitamin B12 fra mikroorganismer. De fleste veganere får i seg så mye B12 at de unngår blodmangel og skade på nervesystemet, men mange får ikke i seg nok til å minimalisere den potensielle faren for hjertesykdom og svangerskapsforviklinger. For å få fullt dra nytte av et vegant kosthold, bør veganere gjøre ett av følgende: - spise beriket mat to eller tre ganger om dagen for å få i seg minst tre mikrogram (µg eller mcg) B12 hver dag, eller
- ta et tilskudd med minst 10 mikrogram B12 hver dag, eller
- ta et ukentlig supplement med minst 2000 mikrogram B12.
Dersom du baserer deg på forsterket mat så vær nøye med å lese etiketten slik at du er sikker på at du får i deg tilstrekkelig B12. Dersom for eksempel en beriket plantemelk inneholder 1 mikrogram B12 per porsjon, så vil et inntak av tre porsjoner per dag sikre tilstrekkelig inntak av vitamin B12. Andre opplever bruk av B12-supplementer som mer lettvint og rimelig. Jo sjeldnere du får i deg B12, jo mer B12 må du få i deg, siden B12 opptas best i små doser. Disse anbefalingene tar fullt ut hensyn til dette. Det er ikke skadelig å øke de anbefalte dosene, eller å kombinere mer enn én av mulighetene. God informasjon støtter vegan helse, så spre den videre til andre! Dersom du ikke leser mer om B12 enn dette, så vet du allerede alt du trenger å vite. Dersom du ønsker videre informasjon, så finnes fortsettelsen av denne artikkelen (på engelsk) hos http://www.vegansociety.com/html/food/nutrition/b12/ Denne oversikten ble sammenfattet av Stephen Walsh (som er styremedlem av UK Vegan Society) og andre medlemmer av The International Vegetarian Unions forskningsgruppe (IVU-SCI) i oktober 2001. Denne informasjonen kan spres videre, men kun i sin helhet. Oversettelsen er norsk er foretatt av Vegansiden, et nettsted drevet av Norsk Vegetarforening, noe som også må spesifiseres dersom du ønsker å gjengi denne oversettelsen.
Vegansiden vil gjerne ønske alle besøkende en riktig god jul. Neste oppdatering av Vegansiden kommer antakelig 3. juledag.
Vegansiden inkluderer nå en serie korfattede artikler om næringsstoffer som er viktige i et vegansk kosthold. Foreløpig inneholder denne B12- og D-vitamin, jern, selen, jod, omega3-fettsyrer og kalsium. Oversikten finner du her.
Deig:
2.5 dl fingervarmt vann 1/2 ts salt 1/2 ts tørrgjær 1 ts sukker 1.5 ss olje sammalt og fint speltmel Bland ingrediensene. Tilsett sammalt og fint speltmel til du får en smidig deig - mengden kan variere noe. Den ferdige deigen settes deretter til heving i en bolle på et varmt sted i ca. 45 minutter. Deretter eltes deigen ut på en smørt ovnsplate. Alternativt kan du bruke bakepapir. Deigen etterheves deretter i ca. 30 minutter, under et håndkle eller liknende. Fyll:1 glass tomatpure Soyaost, menge etter eget ønske (f.eks. Kung Markattas Soyapålegg, som minner om mozzarella) 2 Viana Real Jumbos eller andre veganpølser Asparges Artisjokk-hjerter Soltørkede tomater Fersk basilikum På deigen smører du ut god tomatpure - gjerne økologisk. Denne kan evt. blandes ut med litt olivenolje og urtekrydre om du ønsker en rikere og mer distinkt smak. Påfør deretter smakstilsetninger etter ønske. Ingrediensene som er listet opp ovenfor er først og fremst ment som gode idéer, men også f.eks. oliven, ananas og mais kan brukes. Veganpølsene kan også sløyfes, evt. erstattes med tofu, men pølsene er med på gi denne pizzaen en spesiell og annerledes smak. Vegan-osten finraspes og strøs i ønsket mengde oppå tilbehøret, evt. sammen med fersk basilikum. Pizzaen stekes midt i ovnen på 225 grader i 15-20 minutter, til osten brunes.
Hva svarer man til anklager om at veganere er alt for opptatt av mat, når anklageren rett etterpå også sier at veganere må være enda mer forsiktige med hva de får i seg? I menyen til venstre har vi nå lagt til en artikler om disse spørsmålene og en rekke andre myter og fordommer rundt veganisme.
Siden Vegansiden ble lansert 10. desember i år har vi allerede hatt over 1000 besøk. Vi kommer til å fortsette med å legge ut nytt stoff flere ganger i uken frem til nyttår, blant annet kommer en spennede oppskrift på vegan pizza på onsdag.
Det er faktisk en del helt veganske oppskrifter i norske aviser og kokebøker - men det er ytterst sjelden de omtales som vegane. Et fristende unntak er oppskriften på grønn gryte hos Budstikka.no, nettsiden til Asker og Bærums Budstikke. Her forteller en lokal kokk om utfordringene ved å lage noe som er spesifikt vegant til en gruppe musikere - en oppgave han etter de fristende bildene å dømme klarte med glans!
I tillegg til de mange jule-oppskriftene her på Vegansiden, har vi nå også lagt ut en guide til vegansk jul, med anbefalte middagsretter, tilbehør og desserter. I guiden legger vi vekt på å gjøre ting så enkelt som mulig, og det er garantert et par tips du ikke har tenkt på, eller som du kan tilpasse til dine egen smak. Velkommen!
Her kommer enda en juleoppskrift, innsendt av en vegansk leser: Fikenkonfekt:
250 gram mandler
Ca 500 gram fiken
Ca 100 gram grov odense marsipan
Gå gjennom fikenpakken, og ta ut de mykeste. Tørre fiken spises til kos eller havner i en fikenkake, eventuelle dårlige kastes. Skjær av stilkfestene, og det harde punktet som er i bunnen på de.
Mandler finmales i kvern.
Finhakk mandlene, tilsett fikener og hakk de sammen til det blir en seig masse.
Ca 100 gram marsipan kjøres sammen med det hele. Marsipanen er med på å binde det hele bedre sammen.
Legges i pose i kjøleskap over natten og rulles i kuler. Kan dyppes i sjokolade og rulles i mandler for å forhindre at de klistrer seg sammen, eller ha de i små konfektformer.
På Vegan.se (som drives av Veganföreningen i Sverige) finner du massevis av gode oppskrifter. De har også en egen seksjon med julemat, som både er sunn og innbydende. Eller hva sier du til kremet gulrotsuppe, hvitkålsalat og nøttepostei?
På temasiden Spørsmål om veganisme har vi nå lagt ut en rekke kortfattede svar på spørsmål rundt vegankost og B12. Flere spørsmål og svar blir lagt til etterhvert.
Her på Vegansiden har vi mange lenker videre til noen av verdens beste nettsider om veganisme. Spesielt vil vi anbefale tekst-samlingen Medfølelse og fornuft på NOAHs hjemmeside. NOAH har samlet flere vegetar-relaterte tekster, og enkelte av disse tar også opp veganisme på en positiv måte. Anbefales!
 Mørk sjokolade er både sunnere og mer eksklusiv enn "vanlig" sjokolade. I tillegg er den som oftest også helt vegan! Vi har i dag lagt til ytterligere tre vegane sjokolader med omtale og bilde på dessert-siden, og enda flere sjokolader er på vei.
Klokka 21 søndag den 10. desember ble Vegansiden gjort tilgjengelig. Vi ønsker alle besøkende hjertelig velkommen til denne helt nye tjenesten fra Norsk Vegetarforening. Ut desember kommer nettsiden til å oppdateres minst annenhver dag, og allerede på mandag er nytt stoff på plass. Kommentarer og innspill kan du dele med andre i Veganforumet.
1. november feires den internasjonale vegan-dagen. I år falt "den britiske pølse-uka" sted på samme tidspunkt. Men utgangspunkt i disse temmelig forskjellige feiringene har BBC News laget en humoristisk oversikt over de to arrangementene, noe som kanskje er på sin plass. For samtidig som pølse-entusiastene fremmet "et sunt og balansert pølse-måltid" for skolebarna forsøkte for eksempel The Vegan Society å fremme arbeidet for å bedre tilgangen på vegansk øl, skriver BBC.
Vi har akkurat lagt ut to nye (men svært velprøvde) oppskrifter på piroger med fyll og fiken-kake i seksjonen for julemat. Denne inneholder også flere andre enkle oppskrifter, og mer jule-stoff er på vei!
Vegansiden er et tilbud fra Norsk Vegetarforeningen. Med denne tjenesten ønsker vi å presentere: Praktisk informasjon for veganske forbrukere
Nyttige tips og ideer som gjør det enklere å være veganer
Relevant informasjon om vegansk ernæring og helse
Veganske oppskrifter og meny-forslag Vegansiden ble lansert 10. desember 2006, og er det første norsk-drevne nettstedet med omfattende informasjon om veganisme.
Mange forestiller seg at veganere bare spiser salat, linser og gulrøtter. Sannheten er at nesten all slags mat kan tilberedes helt vegant - altså helt uten lidende husdyr, men til gjengjeld full av smak og næring! Veganisme dreier seg ikke først og fremst om å si ja eller nei til noe. Veganisme innebærer først og fremst man i praksis omfavner et sunnere, mer dyrevennlig, mer ansvarlig og mer etisk alternativ. Her gir vi deg en oversikt over veganske alternativer til meieriprodukter og egg, alternativer som både gjør godt for deg og for resten av verden. Kunnskap om, og tilgang til slike produkter gjør det enklere for stadig flere å gå over til et vegant kosthold: Kumelk kan med fordel erstattes med rismelk, havremelk eller soyamelk. Disse finnes i mange forskjellige varianter, og alle veganere har sine egne favoritter. Sjokolademelk kan byttes ut med sjoko-soyamelk, som har en fløyelsmyk konsistens og en utrolig frisk smak. Kakao lages av sjokolade-soyamelk, eller av usukret havremelk tilsatt sukker og sjokoladepulver av eget ønske!
Sjokolade finnes i svært mange vegane utgaver. Disse er som regel av såkalt "mørk" type, som jo er den sunne typen sjokolade som ofte anbefales av kostholds-eksperter. Fløteerstatning finnes i en rekke helsekostforhandlere. Visste du forresten at de små engangs-porsjonene med "fløte" som finnes i mange kafeer og kantiner faktisk er helt vegan, uten at produsenten har informert om det? Dette produktet er altså helt vegant, uten at noen har funnet på å klage over det av den grunn! Smør og margarin kan byttes ut med vegetabilsk margarin. Dette gjelder selvsagt både til smøring, steking og baking. Mange forbrukere foretrekker allerede disse sunnere alternativene. Yoghurt finnes også i soya-utgave, som er fattig på kalorier og rik på smak! Smøreost finnes i vegan utgave, som både har god konsistens og ypperlig smak. Osteskiver produsert av vegetabilske ingredienser fås også kjøpt hos helsekostforhandlere. Pizza-ost av vegan type som ligner mozzarella selges også hos stadig flere helsekost-forhandlere. Pudding, for eksempel sjokolade- og vaniljepudding finnes også i vegansk variant. Spesielt er kald vaniljepudding å anbefale. Krem på boks for veganere er også å få tak i, og denne er omtrent akkurat like syntetisk (og praktisk!) som den ikke-vegane varianten. Iskrem for veganere har vært på markedet i mange år allerede, og finnes både i større bokser og i hendig kroneis-format til bruk på stranden. Om du ikke foretrekker soft-is, da! Sjokolade finnes i svært mange vegane utgaver. Disse er som regel av såkalt "mørk" type, som jo er den sunne typen sjokolade som ofte anbefales av kostholds-eksperter. Egg kan i bakst erstattes av soya- og potetmel for de som vil gjøre det enkelt. Ellers selges dessuten egg-erstatningspulver, som er uten skadelig kolesterol. Det samme gjelder naturligvis også i for eksempel pannekaker og vaffelrøre.
Omelett lager veganere gjerne av tofu med litt bløt konsistens, stekt i olje og tilsatt krydder og andre tilsetninger etter egen smak.
Norsk Vegetarforening driver et målrettet informasjonsarbeid om veganisme og vegetarisme. Dette består i blant annet mediekontakt, drift av diskusjonsforum og nett-sider, publisering av Vegetarnytt og møtevirksomhet. I denne sammenhengen driver vi et aktivist-nettverk spredt ut over hele landet, der alle interesserte ønskes velkommen. Deltakelse i nettverket (som fortrinnsvis skjer via e-post) er helt uforpliktende, og kan selvsagt når som helst avbrytes. Mer omfattende informasjon og påmeldinsskjema til aktivist-nettverket er tilgjengelig på Norsk Vegetarforenings nett-side.
Tusen takk for at du har tatt deg tid til å sende oss et tips. Vi håper å kunne bruke dette for publisering slik at andre lesere kan dele denne nyheten. Normalt legger vi ut relevante nyhetssaker på Vegansiden innen tre virkedager. Dersom du har fylt inn din kontakt-informasjon vil vi også eventuelt ta kontakt med deg. Takk for innsatsen - og velkommen tilbake med flere tips ved en senere anledning! Med vennlig hilsen,
Sekretariatet i Norsk Vegetarforening
Norsk Vegetarforenings hovedside oppdateres gjerne flere ganger i uken, og dekker et bredt spekter av nyheter av interesse for veganere og andre vegetarianere. På Vegansiden holder vi oss til nyheter direkte knytet til veganisme.
For å få til en best mulig dekning av vegane nyhete mottar vi gjerne tips om aktuelle saker. Dette kan for eksempel være:
- Linker til interessant stoff på internett.
- Tips om nye produkter, spisesteder osv.
- Informasjon om aktuelle radio- og tv-programmer.
- Tips om artikler som står på trykk i blader og aviser.
Informasjon om alt dette kan du enkelt sende inn via skjemaet nedenfor. Der det er aktuelt kan du gjerne bruke "Tips en venn"-skjemaet som finnes på mange nett-aviser til å sende en beskjed til kontakt (alfakrøll) vegetar.com. Dersom du kommer over hastesaker på TV eller radio kan du evt. ringe eller sende en SMS til vår informasjonssekretær Pål W. Thorbjørnsen på telefon 41294422. Avis- og magasinartikler kan også svært gjerne sendes per post til Norsk Vegetarforening, Pb. 101 Blindern, 0314 Oslo. Vi tar selvsagt også imot alle slags tips direkte via e-post til kontakt (alfakrøll) vegetar.com. Du kan selvsagt godt være anonym, og bidra enten med en enkeltnyhet eller oftere - alt etter eget ønske.
Med vennlig hilsen,
Sekretariatet i Norsk Vegetarforening
Bakgrunn: Selv om antallet veganere er økende, er det lite god norskspråklig informasjon om veganisme. Samtidig sitter mange veganere på kunnskap om ting som er helt ukjent eller virker vanskelig for andre. På Vegansiden er det plass for både kortere og lengre artikler om så å si alt som har med veganisme å gjøre.
Temamessig har vi altså en svært bred innfallsvinkel. Alle blir jo f.eks. veganer av en spesiell grunn, og dette grunnlaget er i seg selv et godt utgangspunkt for en artikkel. Enten du er opptatt av helsemessige, dyrevernmessige, miljøvernemssige, religiøse, etiske, estetiske eller andre aspekter ved det å leve vegant, så er det noe du kan dele med andre. Dersom du har lyst til å skrive men trenger et tema å ta tak i er det bare å ta kontakt - Norsk Vegetarforening har massevis av gode ideer på lager.
På nett eller på trykk: Du kan selv velge om du vil ha artikkelen din publiser bare på Vegansiden eller også på Norsk Vegetarforenings hoved-nettside. Artikler kan også i publiseres i trykket format (Vegetarnytt og/eller våre trykte artikkel-antologier). Vi foretrekker selvsagt muligheten til å utgi artikler både på nett og på trykk - men valget er ditt. Du kan selvsagt være anonym, men vi må ha mulighet for å kontakte deg angående innholdet i artikkelen din.
Redigering: Norsk Vegetarforening forbeholder seg retten til å redigere innkomne artikler, selv om dette selvsagt skjer på en så skånsom måte som mulig. Vi tar kontakt med deg dersom vi tror artikkelen vil bli leservennlig ved mer omfattende endringer.
Lengde: En av velsignelsene med internett er at vi kan legge ut både veldig korte og svært lange artikler - alt over 500 ord er velkommen! Det samme gjelder for artikler i trykket format - selv om svært lange artikler da evt. må forkortes.
Format: Artikler kan sendes oss både i Word-format, som rtf- eller pdf-filer, eller rett og slett som vanlig tekst i en e-post. Du kan også sende ting du har skrevet i papirformat per post, men vi foretrekker å motta materiale per e-post siden det både er raskere, tryggere og enklere å behandle.
Honorering: Norsk Vegetarforening har for tiden en begrenset økonomi som ikke gjør det mulig for oss å honorere innkomne artikler. Dersom du derimot har journalist-erfaring eller liknende kan du gjerne kontakte foreningen, så skal vi se hva vi kan få til. I alle tilfeller håper vi som frivillig og ideell organisasjon at alle først og fremst ønsker å bidra for å være med på å spre kunnskap om vegetarisme - dette er hele vårt "eksistensgrunnlag."
Du kan sende inn artikler både til e-post- og postboksadressen nedenfor - vi vil kontakte deg igjen så fort som mulig. Og dersom du har spørsmål er det selvsagt bare å ta kontakt - vi er der for å hjelpe! Og til sist: dersom du føler deg usikker på om du er "god nok" til å skrive artikler for publisering på en nettside, så kan du allikevel dele dine erfaringer i en mer uformell ramme, nemlig i Veganforumet.
Selv om antallet veganere antakelig er minst det dobbelte i dag i forhold til for ti år siden, er det fortsatt dessverre langt mellom spisesteder, butikker og andre institusjoner som legger til rette for veganere. Her er noen generelle tips som kan være nyttige for deg som er nysgjerrig på vegan livsstil: Innvandrerbutikker fører som regel et godt utvalg i veganske råvarer, og dessuten enkelte ferdigprodukter som kan anbefales. Vietnamesiske / Sør-Asiatiske butikker er spesielt å anbefale, men også butikker med tyrkisk preg har mye spennende. I Oslo er det en rekke gode slike butikker i området rundt Torggata og Storgata / Brugata. Helsekostforretninger fører gjerne mange gode soyaprodukter, for eksempel soyamelk, is, yoghurt og soya-biter. De fører dessuten gjerne en del frosne burgere, falafler og pølser for veganere. I tillegg har de gjerne mye sunt godteri og en del vegansk pålegg. I Oslo er Sunkost i Gunnerius-senteret og de større Helios-butikkene å anbefale, i Bergen er Kinsarvik et bra alternativ. I dagligvarehandelen har det etterhvert blitt et visst utvalg innen frosne burgere og soya-melk, og enkelte selger også helt melkefri sjokolade, for eksempel fra Plamil. Spesielt Meny-kjeden og Ultra-butikkene har (eller kan bestille inn) en del spesialprodukter. Også Coop og ICA har et visst utvalg veganske spesialprodukter. Vegetarbutikken.no er en reddende engel for mange veganere, kanskje spesielt de som bor utenfor allfarvei! Norske restauranter har kun unntaksvis veganske retter på menyen. Det er nesten synd å innrømme det, men ofte er salat og pommes frittes det eneste vegane på menyen, og selv da må man ofte presisere at salaten ikke skal inneholde ost, kylling osv. På generell basis er vietnamesiske, indiske, mexikanske, italienske og kinesiske restauranter å anbefale. To lure kjøreregler er å være veldig tydelig og eksplisitt (men også vennlig) når man bestiller, og gjerne en å ringe for å forhøre seg med kjøkkensjefen på forhånd. Enkelte er kreative og tilrettelegger mer enn gjerne for veganere, mens andre nærmest kan gi inntrykk av at de helst ikke vil ta imot veganske kunder i det hele tatt. Det finnes ingen norske blader som kun omhandler veganisme, men Vegetarnytt har mye vegansk innhold. Det samme gjelder Noahs ark, et blad utgitt av Noah - for dyrs rettigheter. Sunnhetsbladet har ofte positive og nyttige artikler om vegetarisme, mens Mat og helse også har en del vegetar-stoff, men da dessverre av og til med en mer negativ innfallsvinkel. I Sverige utgir Veganföreningen i Sverige bladet Vegan, som for tiden er det eneste skandinaviske vegan-bladet. Så vidt Norsk Vegetarforening kjenner til er det dessverre ingen som arrangerer spesifikt veganske kokekurs her i Norge. Det finnes også temmelig få vegetariske kokekurs, men tidvis arrangeres slike av for eksempel folkeundervisningen kristne adventister, yoga-sentere, dyrevern-grupper og engasjerte enkeltpersoner. Vegetar-kalenderen på Norsk Vegetarforenings nettside gir en viss oversikt over dette tilbudet. Innenfor sko- og klesbransjen har det heldigvis siden midten på 90-tallet vært et EU-krav at skinnprodukter skal merkes tydelig, nærmest som et "kvalitets-tegn". For etisk bevisste veganere og vegetarianere er dette en fordel, siden denne ordningen gjør det lettere å styre unna skinn-produkter for dem som ønsker det. En økende andel moteriktige joggesko er faktisk vegetariske, og i tillegg er det flere produsenter av rimelige sko som velger å bruke syntetiske alternativer til skinn. Tidligere hadde DinSko-kjeden en egen serie med skinnfrie sko ("Happy Cow"), men denne serien har nå opphørt.
Mange som blir veganere føler seg alene med sitt valg, og det å leve vegant kan av og til føles som litt av en utfordring. Men det behøver ikke være slik. Her er en serie kortfattede råd som gjør det lettere og mer inspirerende å leve vegansk:
1. Lær av andre veganere! Disse sitter gjerne på erfaringer som gjør det mye lettere å leve vegansk der du bor, og i akkurat din livssituasjon. I tillegg er veganforumet en nyttig møteplass som mange har stor glede av. 2. Det er mange flere veganere i Norge - og i ditt distrikt - enn det du tror! Andre veganere kan for eksempel møte på forumet, i miljø- eller dyrerettighets-grupper, i samfunnsbevisste ungdomsgrupper og mer åndelig inspirerte miljøer. Selvsagt må du ikke ha kontakt med andre veganere, men vit at de i alle fall er der! 3. Bedriv etisk harry-handel! Over svenske-grensa finnes det de fleste steder mye mer vegan-mat, som dessuten er mye billigere. Om du eller foreldrene dine skal ut på tur, så er dette en mulighet du ikke bør gå glipp av! Det samme gjelder om man reiser enda lenger utenlands. Plukk i så fall gjerne med deg noen veganske godbiter du kan ha liggende til en passende anledning. 4. Ikke glem å handle flere steder når du er på bytur. Nordmenn liker å tro at det er "så sunt på bygda", men glemmer lett at det er i by-kjernene man finner de mest velassorterte helsekost-, dagligvare-, grønnsaks- og innvandrer-butikkene. Bruk dem for alt det de er verdt, og ikke glem at dess flere butikker du besøker, dess flere varer vil du finne! 5. Bygg deg opp en oppskrift-base som du er komfortabel med! Kjøttspisere kan lett finne hundrevis av ferdigprodukter hvor som helst, veganere i Norge må lage det meste fra grunnen av. Veganere som ikke investerer litt tid og energi i å lære seg å lage mat opplever oftere at det er vanskelig å leve vegant over lang tid. 6. Bruk andres oppmerksomhet til noe positivt. Dersom familiemedlemmer (les: foreldre og besteforeldre) uttrykker bekymring rundt det at du lever vegant, så si at "ja, men da kan vel du være med på å kjøpe noe sunt og godt fra helsekosten til meg, eller kjøpe inn ekstra mye gode grønnsaker, en kokebok eller vegansk kosttilskudd". Dette er som regel mye mer konstruktivt og givende for begge parter enn å gå inn i en verbal "krig" mellom to skyttegraver. 7. Husk nød-proviant. Enten du skal på picknick, kino, hjem til svigerforeldre eller ut på tur, så er det alltid lurt å ha noe god veganmat på lager. Slik unngår man også eventuelle pinlige situasjoner på en diskret måte. Norske bensinstasjoner, små bygde-butikker eller slitne natt-åpne kiosker er som regel ikke favorittstedet for veganere å handle, så det er alltid lurt å tenke litt fremover. På samme måte er det alltid lurt å ha noe man er glad i tilgjengelig i fryseren eller kjøleskapet. 8. Møt andre med vennlighet. Spør pent i butikken om de kanskje kunne bestille inn noen spesialprodukter, og vær høflig (men tydelig og sikker på dine egne ønsker) når du spiser ute. Det er utrolig sjelden man får bedre service ved å virke kravstor eller pirkete, samtidig som dette selvsagt kan være en vanskelig balansegang. 9. Ikke slit deg ut! Selv om du har gjort et modig valg ved å bli veganer, betyr ikke det at du må argumentere for veganisme dersom du ikke selv vil. Selvsagt skal man ikke skjule eller være flau for sine valg, men det er heller ingenting som tilsier at veganere må være misjonærer eller front-soldater når de ikke selv ønsker det. Ingen forventer at jazz-entusiaster eller frimerkesamlere alltid må fortelle om eller forsvare sine preferanser, og det må ikke veganere heller! 10. Fokuser på det positive. Som veganer sparer du hver måned ett dyr fra slakterbenken - uten å verken måtte dele ut løpesedler, demonstrere eller å delta i foreningsliv! De fleste vil leve miljøvennlig og være snille mot dyrene. Gjennom dine matvaner gjør du dette på en helt konkret måte, og det har du all grunn til å være stolt over. 11. Finn dine egne grenser, og vær komfortabel med dem. Noen føler det er meningsfullt å boikotte uetiske selskaper, andre bryr seg ikke om det i det hele tatt. Noen har som mål å utelukkende spise sunn og økologisk mat, andre er fornøyd så lenge den er vegan. Det er ingenting som tilsier at veganere må være perfekte mennesker. Samtidig behøver du heller ikke å la deg diktere av hva andre måtte synes at er ekstremt eller ikke. Grensene for hva du vil og hva du aksepterer må du selv sette. 12. Som veganer bedriver du "nybrotts-arbeid". For noen tiår siden trodde mange vegetarisme var farlig eller umulig. I dag finnes mange av de samme fordommene rundt veganisme. Mange sier at "det er så mye lettere å leve som veganer i byen / i Sverige / i England" eller noe annet i samme stil - men hvorfor er det så mye lettere å leve vegant der? Jo, fordi veganere som trodde på livsstilen sin har praktisert den på det aktuelle stedet, noe som i sin tur har gjort det lettere for andre å bli veganere. Det samme gjør også du når du lever vegant, for sammenlagt utgjør Norges flere tusen veganere en liten, men innflytelsesrik gruppe konsumenter som gjør det lettere for andre å følge etter. 13. Ta ansvar for din egen lhelse! Som sagt er det relativt få veganere, noe som gjør at utvalget innen veganmat er relativt lite i Norge. Dette betyr at veganere i større grad enn andre må anstrenge seg for å få i seg sunn og variert mat. Allikevel er dette er et ansvar alle mennesker må ta - også veganere! Til gjengjeld er dette ansvaret også en viktig grunn til at veganere på mange områder lever sunnere enn folk flest. 14. Lær om kosthold og helse. Som veganer er det spesielt viktig å få i seg tilstrekkelig vitamin B12, kalsium, omega3-fettsyrer, vitamin D, jern, selen og jod. Lavt inntak av disse stoffene er forøvrig ofte et problem for ikke-veganere også. Det er fullt mulig å få i seg tilfredsstillende av disse stoffene som veganer, men det krever altså at man setter seg litt inn i spørsmål knyttet til ernæring. Slik kunnskap gjør deg både tryggere og sunnere som veganer. 15. Forvent seriøsitet fra helsevesenet. Som veganer følger du automatisk mange helseråd fra myndigheter og kostholds-eksperter. Samtidig er det dessverre mange innen helsevesenet som vet svært lite om veganisme og vegetarisme - og da tyr de gjerne til advarsler i stedet for gode råd i møtet med veganere. Dette har du rett til å ikke være fornøyd med - legen skal ha forståelse for, og kunne tilrettelegge for deg som veganer, på samme måte som hun også legger til rette for andre pasienter med spesifikke krav. 16. Vurder å ta kosttilskudd. Greit nok at man kan få i seg tilstrekkelig av nesten alle næringsstoffer på en optimal måte dersom man bruker mye tid på kostholdet. Med ved å ta et vegansk multivitamin-tilskudd sikrer du på en enkel måte et jevnt inntak av viktige sporstoffer. Dette kan også virke beroligende på bekymrede slektninger og venner med lite kunnskap om veganisme. Anse gjerne multi-vitamin for en slags ekstra-forsikring som i beste fall er godt å ha, og som i verste fall kan motvirke eventuelle svakheter i kostholdet ditt. 17. Husk å få i deg nok B12! Dette kan man normalt kun få i seg via kosttilskudd med et høyt nivå av B12 eller mat som er beriket med B12 (som er svært sjeldent i Norge). The Vegan Society anbefaler 3 mikgrogram som minste anbefalte daglige dose B12 for veganere. Du skal være ekstremt god på ernæring for å i det hele tatt vurdere å la være å ta B12-tilskudd. 18. Forvent å bli tatt seriøst. Du spør ikke folk om å sy puter under armene på deg når du som venn, kunde eller slektning forventer at andre skal respektere deg som veganer. Enhver seriøs restaurant vil for eksempel kunne fortelle om maten de serverer passer for allergikere eller ei. Enhver god slekning ville selvsagt ikke gi deg hveteprodukter dersom du var gluten-allergiker. Alle gode venner ville forstått det om du var muslim som fulgte ramadan-fasten, eller en jøde som fulgte kosher-reglene. Hvorfor skal ikke da de samme menneskene også ta hensyn til dine valg som veganer? 19. Ikke fremstill valget ditt som det eneste rette. Det finnes for eksempel ikke-vegan mat som kan være like miljøvennlig eller sunn som din egen veganmat. Selv om veganisme i et stort perspektiv har klare fordeler, er ikke alt som er vegant nødvendigvis bedre enn alt som ikke er det. Veganisme er ikke nødvendigvis en perfekt livsstil, og det kan lett skape et negativt inntrykk hos andre dersom man gir uttrykk for akkurat det. I så fall er det også større sjans for at andre vil "arrestere" deg for feil i argumentasjonen din. 20. Unn deg selv litt ekstra! Ved å gi seg selv små belønninger av og til, kan man friske opp den gleden (og gløden) man opplevde som nybakt veganer. Unn deg selv en god vegan luksus-sjokolade, et godt måltid på et sted du liker å spise, og en handlekurv full av eksotiske frukter og grønnsaker av og til. Alle kjøttspisere piffer opp maten sin ved å handle inn "litt ekstra" av og til, og det kan også veganere lære av. 21. Husk at du er en del av et fellesskap - og det fellessskapet trenger deg! Det er kun takket være støtte og innsats fra andre veganere og vegetarianere at Norsk Vegetarforening kan tilby sitt informasjonsarbeid. Denne nett-siden, forumet for veganere og veganere, nyhetsformidling, seriøst arbeid ovenfor media og næringsliv osv. er kun mulig fordi foreningen har veganere og veganere i ryggen. Vurder å melde deg inn i Norsk Vegetarforeningen, der det også er rom for aktive medlemmer og økonomiske støttespillere. Det samme gjelder selvsagt for dyrevern- og miljø-organisasjoner som fremmer en etisk, dyrevennlig og miljøvennlig livsstil. Alle slike foreninger er avhengige av støtte fra sympatisører for at deres stemme skal bli hørt.
 Stadig flere veganere og vegetarianere får øynene opp for det store utvalget i såkalte innvandrer-butikker.
Vi har her samlet noen veganske ferdigprodukter kjøpt hos asiatiske og tyrkiske innvandrer-butikker. Disse produktene er svært rimelige og enkle å tilberede. Ikke minst er de også et kjapt hjelpemiddel for å variere kostholdet. Pesto rosso. Denne typen "rød pesto" er i Norge langt mindre kjent enn grønn pesto, som vanligvis inneholder ost, og dermed ikke er vegan. Rød pesto er laget på en base av tomater og grønnsaker, og er relativt vanlig i det italienske kjøkkenet. Pesto rosso smaker veldig godt ved siden av pasta eller nudelretter, men kan også brukes for å berike f.eks. supper og gryteretter.  
"Mock Duck", "Mock Chicken" og "Mock Chicken" er betegnelser for det som i asiatisk kjøkken vanligvis kalles seitan, et seigt gluten-produkt som har en trevle-aktig konsistens. Derfor kan produktet på noen måter minne om kjøtt, noe kløktige markedsførere har lagt merke til. I form og smak er både Mock Duck, Mock Chicken og Mock Pork temmelig likt, men mange foretrekker Mock Duck, siden det er lettest å forme slik man selv vil. Tempeh / Mock Duck kan stekes i olje på lav varme for å oppnå en kjøttbit-liknende konsistens, eller det kan wok'es sammen med grønnsaker og en god saus!  "Soybean Drink" kan enkelst sammenliknes med tørrmelk. Denne typen består av ti separate enkeltpakker, og kan med hell tilberedes som müsli sammen med vann, ferske bær / syltetøy og kornblanding. Tørr soyamelk er svært rimelig og lett i vekt, og er derfor foretrukket av mange som ikke har tilgang på "vanlig" soyamelk. Smakmessig er den ikke like god som "vanlig" soyamelk, mens den altså godt kan brukes i f.eks. kornblandinger. Den er ikke spesielt godt egnet til varmebehandling.  
 Tofu oversettes på litt klumsete norsk som "bønne-ost" og som "bean curd" på engelsk. Dette glatte, hvitfargede soya-produktet har svært mange bruksområder, og er ekstremt populært blant mange vegetarianere og helse-entusiaster. Tofu er rikt på proteiner, og har svært lavt fett-nivå. Det kan stekes og brukes som osteliknende baller, det kan finhakkes og stekes likt omelett eller egg, det kan marineres og brukes på grillen, eller det kan deles i små terninger og inngå i trendy miso-suppe. Tofu er som regel mye rimeligere på innvandrerbutikker enn hos helsekosten. Den selges vanligvis i fersk form i store blokker, men finnes også både på glass og på boks, både som ubehandlede og som marinerte / stekte kuber. Det krever litt tid og erfaring å "mestre" tofu, men når man først blir vant til å tilberede tofu, er det et produkt man gjerne blir veldig glad i!
Fylte vinblader er et gresk / tyrkisk produkt som ofte selges i litt lave hermetikk-bokser. På tyrkiske etiketter omtales det gjerne som "hazir yemek", og det finnes svært mange produsenter som lager relativt like varianter av dette vegane produktet. Fylte vinblader ligger i en god lake, og består av ris-fyll pakket inn i smakfulle vinblader. Denne godsaken kan spises rett fra boksen om man er i farten, og kan derfor godt tas med som niste på f.eks. utflukter eller fjell-turer. Det kan også varmebehandles forsiktig og serveres som en side-rett, for eksempel ved siden av god oliven.  
Nudler er populær hurtigmat blant studenter og andre med begrenset økonomi, lite tid eller lite interesse for matlaging. Dessverre selges de gjerne med kjøtt- eller fiskesmak tilsatt - enten i selve nudlene eller i krydderposen. Ergelig nok for veganere inneholder også en del "grønnsaksnudler" melkesukker, slik som for eksempel de velkjente YumYum-nudlene. Mr Noodles' vegetabilske nudler er derimot vegane! Nudler tar ekstremt kort tid å tilberede, og sammen med f.eks. wok'ede grønnsaker og tofu eller soya-biter (får hos helsekostforhandlere) blir faktisk en nuddelrett både god, innbydende, næringsrik, rask å tilberede og rimelig.
At vanlig norsk godteri ikke er noe særlig for tennene, er noe de fleste vet. At det i tillegg ofte inneholder dyreknokler, knuste biller eller egg er derimot noe færre tenker over. Ganske mye "vanlig" godteri inneholder animalske ingredienser, og er derfor ikke egnet for veganere. For eksempel er fargestoffet E120 laget av knuste døde biller, som gir en sterk rødfarge. Også gelatin (fra finmalte dyre-knokler), egg og melk finnes i svært mye godteri. Når det er sagt, så finnes det også en hel del vegansk godteri i dagligvarehandelen. Vegansiden har derfor samlet noen utvalgte, relativt vanlige (og gode!) veganske godterier - en liste som vil bli utvidet etterhvert. Noen vil kanskje poengtere at sunt og mer natulig godteri, slik som tørket frukt, nøtter, dadler, fiken og så videre nesten alltid er vegant - og i tillegg mye bedre for kroppen. Det er selvsagt sant, og vi vil senere presentere en oversikt over en del slike sunnere alternativer. Når det er sagt så er ikke nødvendigvis veganere tvunget til å bare spise sunt. Etter en vegan middag kan det føles godt å ikke skille seg så mye ut når det er tid for dessert! I tillegg til varene nedenfor er også de fleste typene av potetgull vegansk, med unntak for det som inneholder rømme eller bacon-smak. Men her skal vi altså konsentere oss om vegan sjokolade: Bocca - mørk sjokolade med hasselnøtter. Produsert av Nidar. 55 gram. After Eight. Dessert-liknende sjokolade, produsert av Nestlé. Enkelte etiske forbrukere er skeptiske til dette firmaet, men produktet er i alle fall helt vegant. 200 gram. Premium Dark Solid. Mørk sjokolade, produset av Freia. 30 gram. Lohengrin. God, mørk sjokolade, produsert av Freia. 30 gram. Mørk sjokolade fylt med romkrem. En norsk klassiker produsert av Freia. 34 gram. Lindt Excellence 70% Cacao. Noe dyrere enn de norskproduserte, mørke sjokolade-platene, har en særegen og eksklusiv smak. 100 gram. 
Rittersport Marzipan. Tyskprodusert sjokolade i små ruter med marsipan-fyll. 100 gram. I tillegg inneholder heller ikke Freia's Monolit og Non-stop melk. Til gjengjeld inneholder disse dessverre karmin (E120), en ikke-vegansk rødfarge som lages av tørkede, knuste insekter. OBS! De aller fleste veganske sjokolader produseres i maskiner som også produserer sjokolade med melk. I disse tilfellene spesifiseres det gjerne på innpakningen at sjokoladen "kan inneholde spor av melk". Dette betyr i så fall ikke at sjokoladen ikke er vegan. Det brukes ikke melkeprodukter i slike sjokolader, men denne betegnelsen brukes for å advare allergikere om at det kan forekomme spor av melk fra annen produskjon i maskinene, siden spesielt hyper-allergikere til og med kan reagere på dette.
Det er langt mellom gårdstun der noen få høner tripper rundt i dagens Norge. Allikevel inngår årlig over tre millioner høns i norsk landbruk. 85% av disse er burhøns, og i hver besetning kan det være over 2000 høner. De er del av en industri som har ett mål for øyet: flest mulig egg, og det billigst mulig. Hvordan blir kyllingene født?
I moderne, norsk hønsehold klekkes kyllingene ut i rugemaskiner. De får derfor ingen omsorg av moren - derimot sorteres de etter kjønn når egget klekkes. Hva skjer med hankyllingene?
De små hannkyllingene avlives normalt i kvern eller gasskammer. Og hva med hunnene som ales opp til verpehøner?
De fleste verpehøner holdes i nakne bur, tre stykker sammen. Hver fugl har plass tilsvarende litt over ett A4-ark å bevege seg på. Men det er vel greit å bo i bur?
Vel: gulvet i burene skråner nedover, og mangler normalt sittepinner. Burhøner lærer derfor aldri å stå normalt, og får ofte forkrøplete føtter. Egget triller ut av buret straks det er lagt, og høna har derfor heller ingen mulighet til å ruge på eggene. Men er det ikke naturlig for høner å legge egg?
Joda - noen få egg i året så. Moderne høner er derimot avlet fram til å kunne legge et egg nesten hver dag. Den voldsomme eggproduksjonen tapper kalkreservene, og går ut over skjelettet. Mange norske høner lider derfor av benskjørhet, noe det stillesittende livet også bidrar til. Er virkelig ingen andre enn veganere og vegetarianere opptatt av verpehønenes tilstand?
Joda - for eksempel arbeider Dyrevernalliansen for å forbedre hønenes leveforhold. Og både Rådet for dyreetikk, Norsk bonde- og småbrukarlag og Den norske veterinærforening er ifølge Dyrevernalliansen skeptiske til dagens burdrift. Hva med livsforholdene til økologiske høns da?
Økologiske høns er "frittgående" - noe som betyr at de er sperret inne i en avlukket verden som berstår av begrensede inne- og utearealer. Som andre høns ender også de livet hos slakteren, og de ales opp ene og alene fordi kjøttet eller eggene deres er en etterspurt forbrukervare. Denne fremstilling er basert på fakta fra Dyrevenalliansens tekst "Fakta om dyrevern: HØNE", som gir en mer omfattende skildring av situasjonen for norske kyr.
Hvert år slaktes over 300.000 kyr for å dekke etterspørselen til norske kunder. I tillegg tilbringer hvert år 280.000 melkekyr livet på norske gårder. Hvordan har melkekyrene det før de sendes til slakteren? Hvordan arter hverdagen til kyra seg?
De fleste norske kyr står innesperret på bås ti måneder i året. På bås har kua knapt plass til å røre seg. Etter press bl.a. fra Dyrevernalliansen har Stortinget vedtatt at båsdriften skal avvikles til fordel for løsdrift, men dette er planlagt å ta over 20 år. Er det ikke naturlig for kuer å gi melk da?
Joda - når de føder kalver så. Men når en kalv blir født, fjernes den vanligvis fra moren så snart den har fått i seg litt råmelk. Den settes alene i en boks, eller sammen med andre kalver. Hvordan påvirker dette kalvene?
Ku og kalv kan stå og skrike etter hverandre lenge etterpå. Adskillelsen påvirker kalvene negativt, bl.a. slik at de kan få adferdsforstyrrelser. Mange kalver gir seg til å suge på innredningen, sin egen kropp eller andre kalver. Hvordan påvirker stadig melking kuene da?
Norske kyr er avlet til å melke unormalt mye. Den høye produksjonen belaster stoffskiftet, og kan gi ketose. Dyrene kan bli trette, eller motsatt svært urolige. Melkeproduksjonen kan også gi mastitt, en sykdom som også er kostbar for bøndene. Hvor lenge melker kyra, og hva skjer deretter?
Når kyrene er tre-fire år, begynner de å melke dårligere. Da sendes de med dyretransport til slakteriet, hvor de ender sine liv som produksjonsdyr. Ja, men kyr som holdes av mennesker lever vel først et forutsigbart, trygt liv?
Riktignok mates de jevnlig, men det fôret som kyrne får, er ofte så kraftig at det bidrar til kronisk diaré. Dette kan være med på å gjøre fjøset der dyrene holdes innestengt fuktig og skittent. Denne fremstilling er basert på fakta fra Dyrevenalliansens tekst "Fakta om dyrevern: KU, KALV og OKSE", som gir en mer omfattende skildring av situasjonen for norske kyr.
"Det skal ikke være lett", heter et gammelt norsk ordtak. Det gjelder ikke minst for veganere og vegetarianere som forsøker å kombinere forbrukerrollen med etiske holdninger. I likhet med andre forbrukere, spiser også veganere mat de ikke lager fra grunnen av, enten det er snakk om restaurantmat, mat andre har laget, eller ferdigprodukter (f.eks. burgere eller soya-is) og halvfabrikata (f.eks. suppeposer). For oss som ikke spiser animalske produkter byr dette på en utfordring, siden relativt mye mat inneholder ikke-vegane tilsetningsstoffer. De fleste veganere er nøye med å holde oversikt over slike ikke-vegetariske tilsetningsstoffer, mens andre er litt mer liberale, for eksempel i tvilstilfeller. Med litt erfaring og engasjement lærer man seg enkelt å forholde seg til slike tilsetningsstoffer i maten på en måte man selv er fornøyd med, og som dessuten kommer "produksjons"-dyr til gode. Det å utforme en oversikt over alle ingredienser i matvarer som er ikke-veganske er faglig sett svært komplisert. Dette er fordi e-stoffsystemet ikke er basert på faktiske ingredienser, men på ulike ingredienser som kan brukes med tilnærmet lik virkning i matlagingen. Et e-stoff er altså ikke nødvendigvis en enkelt ingrediens, men ofte en betegnelse på flere ulike ingredienser. Både rent veganske / vegetabilske ingredienser (f.eks. planteoljer), vegetariske ingredienser (f.eks. smøroljer) og ikke-vegetariske ingredienser (f.eks. svinefett) kan altså i visse tilfeller betegnes med ett og samme e-stoffnummer! Utformingen av e-nummerlisten tar altså ikke hensyn til spesielle kostholdsgrupper. Dette skaper ikke bare utfordringer for strikte vegetarianere og veganere, men også for allergikere, tilhengere av trossamfunn (islam, jødedom, hinduisme, buddhisme) med spesielle kostholdsvaner, og så videre. På verdensbasis skaper dermed e-stoffsystemetutfordringer for langt over en milliard mennesker! Et ytterligere problem er at stadig nye ingredienser kan omtales med samme e-stoffbetegnelse, når et nytt bruksområde oppstår for en ingrediens. Med andre ord er det ikke nødvendigvis slik at en e-stoffbetegnelse som tidligere kun ble brukt om vegetabliske ingredienser, også for all fremtid vil være "trygg" for alle veganere. Heldigvis er det også omvendt: stadig flere e-stoffbetegnelser kan nå også brukes om vegetabilske ingredienser, mens de før kun ble brukt om animalsk mat. Dette er fordi man stadig finner nye bruksområder for vegetabilske ingredienser, som jo gjerne er rimeligere å fremstille enn animalske ingredienser. For å oppsummere så er altså e-stofflisten stadig i endring. Dette kommer tydelig frem av listene til The Vegetarian Society og The Vegan Society, som begge har blitt revidert flere ganger, og som altså ikke alltid er 100% samsvarende. Heldigvis er det stadig flere e-stoffer som nå også kan ha vegetabilsk opphav, mens stadig færre e-stoffbetegnelser kun rommer animalske ingredienser. Hva gjør du så dersom du finner et produkt som inneholder en av de mange e-stoffene som kan ha et ikke-vegansk opphav, og som du opplever at kanskje ikke tilfredsstiller dine personlige krav? Alle produsenter har detaljert informasjon om hver av ingrediensene de bruker i sine produkter, noe de gjerne får spørsmål om fra vegetarianere, allergikere, diabetikere osv. Kontakt derfor gjerne produsenten, som bør være i stand til å gi deg mer informasjon om det aktuelle produktet. Til slutt: det er som sagt en kjensgjerning at langt fra alle vegetarianere unngår de e-stoffene som er eller kan være ikke-vegetariske. Det samme gjelder også veganere, selv om veganere naturlig nok som regel er mer restriktive. Her som på så mange områder i livet gjelder det å finne frem til hva man selv vil stå for, og hva man selv føler seg komfortabel med. En norsk kjøttspiser inntar i året ca 70 kilo kjøtt, i tillegg til kilovis med fisk og flere titalls kilo meieriprodukter og egg. Lakto- og ovo-vegetarianere får også gjerne i seg flere titalls kilo meieriprodukter og egg i året. Til sammenlikning kan altså en veganer som ikke sjekker opphavet til hvert enkelt e-stoff risikere å få i seg noen gram animalsk mat. Dette er i så fall ikke animalsk mat de selv har tilsatt maten, men som har blitt tilsatt av produsenten. Og hva blir i så fall størrelsesforholdet mellom noen gram og mange titalls kilo? Flere spørsmål og svar rundt denne perifere og kanskje lite interressante problemstillingen finner du på Norsk Vegetarforenings oversikt over vanlige spørsmål om vegetarisme. Av Pål W. Thorbjørnsen, informasjonssekretær i Norsk Vegetarforening
Oppskriftene nedenfor er hentet fra heftene Grønn mat og Vegetarisme i praksis, som kan bestilles i vår butikk. Antons vafler
1 kopp vann eller soyamelk
1/3 kopp olje
1 1/2 kopp hvetemel
2 1/2 ts. bakepulver
2 ss. soyamel
1/2 ts. salt
1 ss. sukker
1 ts. vaniljepulver Hell vannet og soyamelken i en bolle, og rør gradvis i de tørre ingrediensene. La røra stå i minst 20 minutter før du steker vaflene. Røra kan gjerne tilsettes kardemomme etter smak. Vaffeljernet smøres inn med soyamargarin. Carobkake
7.5 dl. siktet hvetemel
1 1/2 ts. bakepulver
1/2 ts. havsalt
2 dl. siktet carobpulver
2 dl. olje
5 dl. lønnesirup eller sukker
2 ts. vanilje
5 dl. soyamelk Bland melet, caroben, bakepulveret og havsaltet i en bolle. Bland oljen, lønnesirupen og vaniljen i en annen bolle. Miks så de tørre og de fuktige ingrediensene sammen. Smør inn 1 eller 2 kakeformer, avhengig av størrelse. Formene skal ikke være mer enn halvfulle. Varm kaken ved 180 grader til du kan stikke inn en tannpirker uten at deigen fester seg på den (40-45 minutter). Krydrede epler
60 gr. veg. margarin
120 gr. helkornsmel
50 gr. havregryn
120 gr. sukker
750 gr. epler
250 gr. tørket frukt
1 ts. krydderblanding
(f.eks. kanel og kardemomme, eller etter egen smak). Skrell eplene, fjern kjernene og kutt dem i småbiter. Kok dem ved svak varme i 10 minutter, fjern dem fra varmen, og tilsett den tørre frukten og krydderet. Bland sammen margarinet, melet, havren og sukkeret til det har en grov konsistens. Hell frukten over i en ildfast form, strø havreblandingen over, og varm formen ved 150 grader til smulene brunes, og frukten har myknet. Fruktkompott
250 gr. tørkede frukter
1 glass fruktjuice eller lett hvit- eller rødvin
vann etter behov
1 liten kardemommestav
2 ss. sukker Legg de tørkede fruktene i bløt over natten. Sil av vannet, og legg dem sammen med de andre ingrediensene i en gryte. Hell over vann, slik at ingrediensene ligger i bløt. Kok så opp på svak til middels varme i 50 minutter, under gradvis omrøring. Tilsett vann etter behov underveis. Juicen kan du helle over ca. 10 minutter før kompotten er ferdig. Fruktkompotten kan serveres både varm og kald. Fruktkake
1 glass tørket frukt
1/4 glass sukker
1/2 glass vann
1 glass hvetemel
1 ss. olje
1/2 ts. bakepulver
1 ss. soyamel
1 ss. hvetekim Kok frukten, sukkeret og vannet i en kjele i 4-5 minutter. Tilsett melet, oljen, bakepulveret, soyamel, og hvetekim. Bland ingrediensene godt sammen, og stek fruktkaken ved middels varme i tre kvarter. Kjeks
150 gr. (grovt) hvetemel
1/2 ts. bakepulver
1 ts. malt ingefær
1 stor ss. sirup
60 gr. veg. margarin Smelt sirup og margarin i en gryte. Tilsett de andre ingrediensene og rør om til du får en deig. Rull deigen ut i kuler som legges på et smurt bakeark, og presses til ønsket størrelse med en gaffel. Stek kjeksene ved 180 grader til de har en gylden farge (ca. 20 minutter). Ingefærkuler
50 gr. veg. margarin
200 gr. sirup
200 gr. fint hvetemel
2 ts. malt ingefær
20 gr. (rør)sukker
1/2 ts. bakepulver
1-2 ts soyamelk
1/4 ts salt Bland melet, ingefæren, sukkeret og saltet i en bolle. Smelt så smøret og sirupen, fjern kjelen fra platen, og tilsett soyamelk og bakepulver. Bland så de tørre og de våte ingrediensene sammen til du har en tykk deig. Smør inn et bakeark med vegetabilsk margarin, og form kuler av deigen. Disse legges på bakearket, og presses til ønsket størrelse med en gaffel. Stek kulene ved 180 grader i et kvarter. Banan- og daddelkjeks
7 kopper most banan
3.5 kopper moste dadler
4 kopper hvetemel
3 kopper fin, sammalt hvete
1 ts. salt
1 liten kopp olje
1 ss. vaniljesukker Bland alt godt. Form deigen til runde kaker som legges på en plate med bakepapir. Stek kjeksene ved 160 grader i 45 minutter. Sprø havrekjeks
1.75 dl. olje
1 dl brunt sukker
4.5 dl. havregryn
1 ss. hvetemel
1 dl. rosiner
1 dl. solsikkefrø Varm opp olje og sukker forsiktig til det er flytende. Bland sammen alt det tørre og ha det i oljeblandingen. Bre det utover en langpanne dekket med bakepapir. Stek blandingen i 15 minutter ved 200 grader. Skjær opp i små firkanter mens kaken er varm. Avkjøl før du løsner det fra platen. Bananis
1 dl. soyamel
1 dl. vann
2 ss. carobpulver
1 dl. mandler, finmalt
5 frosne, modne bananer
1-2 ts. vaniljesukker Dadler og vann kokes sammen og moses til grøt med en gaffel. Rør i carobpulveret og malte mandler. La blandingen avkjøles. Kjør de frosne bananene på hurtigmikser. Bland alt sammen og server umiddelbart.
Alle har godt av et kosthold preget av variasjon og balanse. Og som enhver hobby-kokk kan fortelle deg: dess større utvalg du har i kjøkkenskapet, dess bedre og mer spennende blir maten! Variasjon og balanse dreier seg altså ikke om et kjedelig pliktløp, men om å gjøre kostholdet både sunt, godt og gledes-betont.
Svært få av disse varene er spesielt dyre, og de fleste er det greit å få tak i overalt i landet. Inndelingen i ulike grupper er ment å vise hvordan et variert kosthold også sikrer kroppens behov for ulike næringsstoffer på en lettvint og enkel måte. Norsk Vegetarforening anbefaler derfor spesielt veganere uten spesiell kunnskap om ernæring å ta utgangspunkt i denne inndelingen i ulike grupper - grupper som bør inngå i et vegansk kosthold så og si hver dag:
Kornprodukter, for eksempel havregryn/frokostblanding, ris (gjerne brun), pasta (gjerne fullkorn), hvete og spelt. Belgfrukter, for eksempel røde linser, kikerter, soya-biter, kidney-bønner. Nøtter og frø - for eksempel valnøtter og linfrøolje (rikt på omega3-fettsyrer), mandler, knuste sesamfrø i frokost-blandingen (rikt på kalsium), paranøtter (rikt på selenium). Frukt og bær. En del bør være ferskt og sesong-riktig, men også tørket frukt og frosne bær. Salat. Ruccola og ferdig-salater er fryktelig enkelt for dem med dårlig tid. Grønnsaker. Ikke minst er de mørkegrønne bladgrønnsakene (broccoli, spinat) og de rødaktige (tomat) rike på nyttige stoffer. Rotfrukter. Poteter, løk, kålrot, selleri og rødbet produseres lokalt, det relativt billig (også økologisk) og ikke minst sunt. Gode planteoljer. Kaldpresset norsk rapsolje, kaldpresset jomfru-olivenolje (og gjerne palmefett til steking). Soyaprodukter. Soyamelk, tofu og ferdigprodukter. Er du skeptisk til soya kan du bruke ris/havremelk, tempeh eller er belgfrukter. Krydder / smakstilsetninger. Lime, hvitløk, fersk chilli, fersk ingefær og sitron og så videre gir god smak, og nyttige anti-oksidanter. Urter. Basilikum, oregano, dill, koriander og så videre i fersk form, eller eventuelt som tørket krydder. Salt med jod - en enkel måte å få i seg jod for alle som ikke spiser fisk. I tillegg anbefaler vi på det innstendigste kostholdstilskudd som et nyttig supplement for alle uten omfattende kunnskap om ernæring, enten vegansk multi-vitamin eller i det minste B12-supplement, noe som er svært viktig for alle uten detaljkunnskap om vegansk ernæring og B12.
 Sunn vegan-mat er først og fremst variert. Den er preget av mange forskjellige ingredienser, noe som tilfører kroppen et bredt inntak av næringsstoffer. Dette inkluderer både proteiner, karbohydrater, sunt fett, vitaminer, mineraler, sporstoffer, fiber - og ikke minst vann. Variasjon er avgjørende for å skikre god balanse i kostholdet.
Av samme grunn bør man spise frukt og grønnsaker med sterke og forskjellige farger. Mørkegrønne bladgrønnsaker, blåbær, intenst oransje appelsiner og gulrøtter, knallrøde tomater og så videre bugner av viktige næringsstoffer. Dess fler ulike frukter og grønnsaker - dess flere forskjellige vitaminer, sporstoffer, antioksidanter og så videre! Et optimalt kosthold inneholder også en andel råkost - mat som ikke er varmebehandlet. Fersk frukt og bær samt gode salater er noe absolutt alle har godt av. Mange veganere foretrekker også økologisk mat. Flere studier tyder på at økologisk mat inneholder mer antioksidanter og andre næringsstoffer enn konvensjonelt dyrket mat. Husk at det å investere tid og energi på å lære å lage god veganmat - det vil si mat du liker - er en investering i egen helse! Dersom man slurver med matlaging er det mye større sjans for at man går glipp av det gledes-betonte ved å leve vegansk - i tillegg til at det blir vanskeligere å sikre et tilstrekkelig næringsinntak. Sist men ikke minst: kosttilskudd (for eksempel The Vegan Society's Veg1) er en god og ekstremt billig "kostholds-forsikring". Kosttilskudd kan aldri bli en erstatning for et godt kosthold, men de er et viktig supplement - spesielt for dem som føler seg usikre, og for nye veganere. For alle veganere unntatt de med svært stor kunnskap om ernæring er B12-tilførsel enten via kosttilskudd eller beriket mat ekstremt sterkt anbefalt av alle seriøse vegetar- og vegan-organisasjoner.
Denne teksten vil blir oppdatert og revidert i slutten av desember. Formål
Norsk Vegetarforening (NV) ble stiftet i 1995, og har sine røtter i Norges Vegetariske Landforbund, grunnlagt 1930. NV er i dag paraplyorganisasjonen for alle i Norge med interesse for vegetarisme. Foreningen har to mål:
- Å samle vegetarianere:
I Norge er det i følge en SIFO-undersøkelse over 100.000 vegetarianere, og interessen for denne livsstilen er sterkt økende. Vi utgjør over 1% av befolkningen, spredt ut over hele landet. NV er et fellesorgan for vegetarianere med et variert tilbud som inkluderer medlemsblad, møter, lokale aktiviteter og kontakter rundt om i landet, samt tilbud om kokekurs, seminarer o.a.
- Å spre informasjon:
Vegetarkost er et viktig bidrag til en positiv utvikling for enkeltmennesket, verdenssamfunnet, husdyrene og miljøet. NV fokuserer spesielt på tre aspekter ved det å spise plantekost:
Helseargumentet: Mytene om mangelfull vegetarkost er for lengst gjendrevet av vitenskapelige undersøkelser, som tvert imot påviser at plantekost har store fordeler. Vegetarisme motvirker spesielt kreft, hjerte- og karsykdommer, fedme, tidlig død og diabetes. NV vil informere om hvordan man utvikler et fullverdig vegetarisk kosthold, samt hvordan man lager god og lettvint vegetarmat.
Miljøargumentet: Våre kjøttsentrerte matvaner legger beslag på urimelig store naturressurser. Worldwatch-instituttet påpeker hvordan kjøttproduksjonen og overfisket er to av verdens største miljøproblemer. NV søker å knytte disse kjensgjerningene til norske forhold, og vise at også vi nordmenn må spise mer vegetabilsk føde, dersom vi skal få ned importen av mat og dyrefôr fra fattige land i bl.a. Afrika.
Dyrevernargumentet: Antall slaktedyr og kjøttmiddager øker takt i takt. Hvert år dør mange tusen dyr på vei til norske slakterier etter et liv i fangenskap. De fleste husdyr i Norge er frarøvet enhver mulighet til naturlig utfoldelse. NV påpeker hvordan våre matvaner er knyttet til dyrs lidelser, og hvordan vegetarkost helt konkret redder dyreliv.
Aktiviteter i NV
Norsk Vegetarforening består av aktive personer rundt om i landet som arrangerer møter, stands, o.l. Disse informerer også om hvilke muligheter og tilbud som finnes for vegetarianere innenfor de ulike landsdelene.
NV's daglige drift besørges av et ulønnet sekretariat i Oslo, som også utgir bladet Vegetarnytt og annet informasjonsmateriell. NV's arbeidsoppgaver og politikk fastsettes på allmøter der alle medlemmer og støttemedlemmer kan delta. Et av allmøtene er årsmøtet, der regnskap, årsmelding og budsjett legges fram og vedtas.
Informasjonsarbeid
Informasjonsarbeid er Norsk Vegetarforenings viktigste oppgave. NV forsøker å presentere vegetarsaken på en saklig og nøktern måte. NV tilbyr:
- Medlemsbladet Vegetarnytt, som ideelt utgis 4 ganger årlig. Bladet inneholder i tillegg til oppskrifter lengre artikler om helse, etikk, miljø, livsstil og dyrevern, samt nyhetsspalter og medlemssider.
- Et utvalg kokebøker, blader, hefter, løpesedler, infoark o.l. selges gjennom Vegetarbutikken. Idéen bak dette prosjektet er å samle materiell som ellers er vanskelig tilgjengelig.
NV's informasjonsmateriell blir distribuert via helsekostforhandlere, vegetarspisesteder o.l., samt til andre organisasjoner med liknende arbeidsområde. NV forsøker også å markere seg ved ulike messer, seminarer, kokekurs, demonstrasjoner o.l.
NV søker å bygge et kompetansenettverk med ernæringsfysiologer, dyrevernere, vegetarkokker og andre eksperter på vegetarisk livsstil. Dersom NV ikke kan hjelpe de som kontakter foreningen, kan vi videreformidle henvendelsen til eksperter.
Videre er det NV's målsetning å representere vegetarsaken i forhold til presse og media. Ved siden av å delta i reportasjer, bidrar vi også med bakgrunnsstoff til interesserte journalister. NV har også deltatt i utgivelsen av flere internasjonale reiseguider og vegetarblader.
Samarbeid
NV har et godt samarbeid med foreninger, restauranter, fagfolk, helsekostforhandlere, matprodusenter og andre som jobber med vegetarisme. NV's oppgave er å utvikle et fellesskap mellom ulike grupper, der vi sammen kan vise det store mangfoldet innen vegetarbevegelsen.
Sammen med Dyrebeskyttelsen og NOAH - for dyrs rettigheter har NV utgitt informasjonsmateriell, arrangert demonstrasjoner, holdt møter og drevet pressearbeid. De tre foreningene står sammen om utgivelsen av et engelskspråkelig nyhetsskriv om dyrevern o.l. i Norge.
NV deltar i et tett samarbeid med vegetar- og veganforeninger i andre land. I Norden har NV et nært forhold til Dansk Vegetarforening, Veganföreningen, og finske Vegaani Liito Ry. NV er tilsluttet både den europeiske og den internasjonale vegetarunionen, og representerer Vegans International i Norge.
 Norsk Vegetarforenings daglige drift besørges av et sekretariat i Oslo. Dette drives på frivillig basis, og foreningen har derfor kun i begrenset grad mulighet til å besvare enkeltspørsmål fra publikum. Dersom du har generelle spørsmål om vegetarisme, ønsker oppskrifter, informasjon om foreningen osv., kan du lese de ulike heftene som selges i vår butikk, samt de kortfattede oversiktene Vanlige spørsmål om vegetarisme og veganisme og Hvorfor vegetarianer? Om du fremdeles har ubesvarte spørsmål, vil du finne svar på mange av disse på temasiden Ressurser for vegetarianere. Denne inneholder informasjon om restauranter, organisasjoner, kokekurs osv. Besøk dessuten gjerne noen av de mange andre veganisme-relaterte sidene vi har listet opp! En annen svært nyttig ressurs er Norsk Vegetarforum - her kan du lære av og diskutere med mange hundre andre vegetar-interesserte. De aller fleste aspektene ved vegetarisme er allerede berørt på en eller annen måte i forumet, hvor du også finner massevis av spennende oppskrifter, nyheter, produkt-tips og annen nyttig informasjon. Postadresse - for generelle henvendelser:
Norsk Vegetarforening
Postboks 101 Blindern
0314 Oslo E-post - for generelle henvendelser:
kontakt (alfakrøll) vegetar.com Telefon - for tiden kun for henvendelser fra media, andre foreninger, givere, personer som vil delta i vårt arbeid og bedrifter:
Informasjonssekretær Pål W. Thorbjørnsen - 41 29 44 22.
 Norsk Vegetarforening har mer enn 75 år spredt informasjon om de ulike formene for vegetarisme. Alt arbeid som skjer i foreningens regi er frivillig, og driften finansieres utelukkende ved varesalg, gaver og støtte fra sympatisører. Dersom du ønsker å støtte vårr virkomhet, er du velkommen til å velge en av følgende former for tilknytning til Norsk Vegetarforening: Vanlig tilknytning, som inkluderer 3 numre av bladet Vegetarnytt fritt tilsendt, oppskriftheftet Grønn mat, 20% rabatt ved kjøp av varer i Vegetarbutikken, spesialpris ved møter, julebord, etc. Prisen for dette er 120 kroner. Ungdomstilknytning, som også inkluderer 3 numre av bladet Vegetarnytt fritt tilsendt, oppskriftheftet Grønn mat, 20% rabatt ved kjøp av varer i Vegetarbutikken, spesialpris ved møter, julebord, etc. Ungsomstilknytning er tilgjengelig for alle under 25 år, og koster 100 kroner. Støttemedlemskap er tilknytningsordningen for dem som ønsker å støtte foreningen ekstra, uten nødvendigvis å delta aktivt i foreningsarbeidet. Minsteprisen for dette er 250 kroner per år, og inkluderer i tillegg til fordelene nevnt ovenfor også heftet Vegetarisme i praksis fritt tilsendt. Dersom du ønsker tilnytning til Norsk Vegetarforening setter du inn korrekt beløp til vår postgirokonto 0530.0259911. Ditt gratis oppskrifthefte samt et nummer av bladet Vegetarnytt vil bli tilsendt i løpet av kort tid. Du kan også bruke Vegetarbutikken dersom du i tillegg til tilknytning til Norsk Vegetarforening samtidig ønsker å bestille noen av våre andre produkter.
1. Stiftelse: Norsk Vegetarforening ble stiftet onsdag 14. juni 1995, som en sammenslutning av Norges Vegetariske Landsforbund (stiftet 1930) og Vegetarianerforeningen (stiftet 1993). De to nevnte foreningene opphørte ved denne |
